Siste dag på Cuba hadde jeg bestemt meg for å tilbringe ved hotellets pool! Men ble det slik? Nope!
Fikk problemer med å se meg selv ligge flere timer på en liggestol ved en pool så i stedet tokk jeg nok engang dobbeltdekkeren inn til sentrum. Har fått en forkjærlighet for området Havana Vieja. Selv om jeg nå har tilbrakt en del timer i området blir jeg aldri mett av alle nye og fascinerende inntrykk som jeg får der i området. I dag landet jeg bl.a. på Plaza de San Francisco :
Plaza de San Francisco ble totalt restaurert på slutten av 1990. Plassen er nok mest kjent for sin Fountain of Lions (Fuente de los Leones) som den italienske kunstner Giuseppe Gaginni skar ut i 1836.
På plassen er det også en stor kirke som ble bygget i 1608. Kirken blir i dag brukt som en kombinert kirke og konsertsal.
Dessverre for meg for de var en konsert i gang da jeg ville inn og se kirken. Jeg måtte derfor nøye meg med å ta et bilde fra inngangen…
Men utenfor kirken fikk jeg selskap av El Caballero de Paris , en velkjent person i gatene på 1950 tallet. Han var opptatt av livet, religion, politikk og ellers nyheter. Til meg sa han dog ingenting. Men en stødig kar det var han :
Virker som om at uansett hvor en går i dette området så er det levende musikk. Det er et yrende menneskehav og det er bare å nyte livet på en av de mange små hyggelig restauranter.
Det eneste som kreves er at en ikke tar forskjellene inn over seg. Kan være ganske vanskelig å få hageslepp over nyoppussede bygninger når en vet hvordan det ser ut i sidegatene….
Uansett så koste jeg meg veldig i Havana også den siste dagen av mitt opphold. Men helt på tampen av Cuba besøket så er det kanskje på sin plass med en oppsummering av inntrykkene? Samtidig snakker vi om 1 ukes opphold og det gjør verken meg eller noen annen til Cuba ekspert. Tvert imot så har jeg vel bare så vidt fått innblikk i en liten del av så vel Cuba som cubanerne. Starter med å si at jeg er imponert av cubanerne. Ingen tvil om at de opp gjennom historien og også nå lever et svært utfordrende liv hvor selv inntekten til livsoppholdet er langt unna det en skulle tro er mulig å overleve på. Å leve i et kommunistisk styrt land byr tydeligvis også på store utfordringer ift både omverden og hverdagen. Også værmessig sett er Cuba svært utsatt med sine orkan måneder som hvert år medfører store ødeleggelser. Så hva holder cubanerne oppe? Selv sier de at de har en umåtelig stor porsjon pågangsmot (noe jeg gjerne tror på), de har masse humor og så forsøker de å ta utfordringene etter hvert som de kommer og lever etter beste evne innimellom. Og ikke minst har de sin rom og Salsa. Jeg har utrolig vanskelig for å se hva som er motivasjon og guleroten for å få cubanerne til å yte en ekstra innsats?
Så kan vi i vesten lurer på hvorfor det ikke gjøres opprør mot det vi oppfatter som overstyring? Vi tiljubler frihetskampene i så vel Tunis som Egypt og ønsker at alle folkeslag skal ha et fritt liv.
Personlig synes jeg at nettopp denne frihetsjubel fra vår side er et paradoks når vi samtidig selv tillater en skremmende økende overvåking og kontroll i vårt eget land! For den som tror at vi i Norge lever i et fritt og godt land så er det etter mitt syn etter hvert en sannhet med modifikasjoner. Den elektroniske overvåking og kontroll av oss som individer er skremmende og skrekk senariet fra få år tilbake med ”storebror ser deg overalt” er i dag dessverre mer sant enn de fleste er klar over.
Det var kanskje litt langt ute i forhold til Cuba. Jeg har hatt en fantastisk lærerik uke. Langt fra alle inntrykk er blitt med her i bloggen. Da kunne jeg ikke ha gjort annet enn å skrive døgnet rundt!
Skal bli veldig spennende å følge Cuba fremover. Spesielt spennende blir det å se hva som skjer når Fidel Castro dør. Inntil da får denne flotte damen stå for håpet og fremtiden til cubanerne:
Fikk problemer med å se meg selv ligge flere timer på en liggestol ved en pool så i stedet tokk jeg nok engang dobbeltdekkeren inn til sentrum. Har fått en forkjærlighet for området Havana Vieja. Selv om jeg nå har tilbrakt en del timer i området blir jeg aldri mett av alle nye og fascinerende inntrykk som jeg får der i området. I dag landet jeg bl.a. på Plaza de San Francisco :
Plaza de San Francisco ble totalt restaurert på slutten av 1990. Plassen er nok mest kjent for sin Fountain of Lions (Fuente de los Leones) som den italienske kunstner Giuseppe Gaginni skar ut i 1836.
På plassen er det også en stor kirke som ble bygget i 1608. Kirken blir i dag brukt som en kombinert kirke og konsertsal.
Dessverre for meg for de var en konsert i gang da jeg ville inn og se kirken. Jeg måtte derfor nøye meg med å ta et bilde fra inngangen…
Men utenfor kirken fikk jeg selskap av El Caballero de Paris , en velkjent person i gatene på 1950 tallet. Han var opptatt av livet, religion, politikk og ellers nyheter. Til meg sa han dog ingenting. Men en stødig kar det var han :
Virker som om at uansett hvor en går i dette området så er det levende musikk. Det er et yrende menneskehav og det er bare å nyte livet på en av de mange små hyggelig restauranter.
Det eneste som kreves er at en ikke tar forskjellene inn over seg. Kan være ganske vanskelig å få hageslepp over nyoppussede bygninger når en vet hvordan det ser ut i sidegatene….
30 meter unna ser det slik ut !
Uansett så koste jeg meg veldig i Havana også den siste dagen av mitt opphold. Men helt på tampen av Cuba besøket så er det kanskje på sin plass med en oppsummering av inntrykkene? Samtidig snakker vi om 1 ukes opphold og det gjør verken meg eller noen annen til Cuba ekspert. Tvert imot så har jeg vel bare så vidt fått innblikk i en liten del av så vel Cuba som cubanerne. Starter med å si at jeg er imponert av cubanerne. Ingen tvil om at de opp gjennom historien og også nå lever et svært utfordrende liv hvor selv inntekten til livsoppholdet er langt unna det en skulle tro er mulig å overleve på. Å leve i et kommunistisk styrt land byr tydeligvis også på store utfordringer ift både omverden og hverdagen. Også værmessig sett er Cuba svært utsatt med sine orkan måneder som hvert år medfører store ødeleggelser. Så hva holder cubanerne oppe? Selv sier de at de har en umåtelig stor porsjon pågangsmot (noe jeg gjerne tror på), de har masse humor og så forsøker de å ta utfordringene etter hvert som de kommer og lever etter beste evne innimellom. Og ikke minst har de sin rom og Salsa. Jeg har utrolig vanskelig for å se hva som er motivasjon og guleroten for å få cubanerne til å yte en ekstra innsats?
Så kan vi i vesten lurer på hvorfor det ikke gjøres opprør mot det vi oppfatter som overstyring? Vi tiljubler frihetskampene i så vel Tunis som Egypt og ønsker at alle folkeslag skal ha et fritt liv.
Personlig synes jeg at nettopp denne frihetsjubel fra vår side er et paradoks når vi samtidig selv tillater en skremmende økende overvåking og kontroll i vårt eget land! For den som tror at vi i Norge lever i et fritt og godt land så er det etter mitt syn etter hvert en sannhet med modifikasjoner. Den elektroniske overvåking og kontroll av oss som individer er skremmende og skrekk senariet fra få år tilbake med ”storebror ser deg overalt” er i dag dessverre mer sant enn de fleste er klar over.
Det var kanskje litt langt ute i forhold til Cuba. Jeg har hatt en fantastisk lærerik uke. Langt fra alle inntrykk er blitt med her i bloggen. Da kunne jeg ikke ha gjort annet enn å skrive døgnet rundt!
Skal bli veldig spennende å følge Cuba fremover. Spesielt spennende blir det å se hva som skjer når Fidel Castro dør. Inntil da får denne flotte damen stå for håpet og fremtiden til cubanerne:
